I den vakre fjellbygda Tolga, der elver slynger seg gjennom dype daler og fjellene står som voktere mot himmelen, bor det en liten nisse ved navn Håkon. Han er kjent som Stabbursnissen, og hans oppgave er å passe på det gamle stabburet som står ved kanten av bygda.
Hver kveld når månen kaster sitt myke lys over landskapet, smyger Håkon seg ut av stabburet sitt. Han kler seg i de fineste klærne laget av blader og mose, og på hodet bærer han en rød lue som flagrer i den kjølige fjellvinden. Med en lykt laget av en glødende glansbær lyser han opp stabburets dør.
Stabburet i Tolga er spesielt, for det sies at det skjuler magiske skatter fra fjern og nær. Håkon vokter over dem med en vennlig årvåkenhet. Han passer på at ingen uvenner eller nysgjerrige skapninger nærmer seg stabburet uten tillatelse. I stedet inviterer han skogens dyr og fugler til å dele øyeblikk av glede og latter med ham.
En kveld, mens snøfnuggene daler fra himmelen som små engleformede fjær, bestemmer Stabbursnissen Håkon seg for å arrangere en liten fest for de lokale dyrene. Han sender ut invitasjoner laget av tynne bjørkeblader og kaller dem sammen til et festbord dekket med fargerike bær og nøtter.
Bjørnen, rypene, ekornene og til og med elgen kommer til Stabbursnissens fest. De deler historier fra skogen, synger sanger om de gamle fjellene og danser rundt i lyset fra Håkons glødende lykt. Stabbursnissen er midtpunktet i gleden, og han sprer varme og vennlighet til alle som deltar.
Når solen begynner å kaste sine første stråler over Tolga-fjellene, takker dyrene Stabbursnissen Håkon for den fantastiske natten. De lover å komme tilbake neste år for å feire sammen igjen. Håkon smiler, lukker stabburets dør forsiktig og forsvinner inn i skogen, klar for en ny dag med magi og vennskap.
Slik fortsetter Stabbursnissen Håkon sin rolige vakt over Tolgas skatter, og ryktet om den vennlige nissen sprer seg fra fjell til dal, og skaper et varmt og magisk rykte som blir fortalt fra generasjon til generasjon.
